Man kan kanskje nærme seg bildet med ord, men det er der ord ikke strekker til at bildets egentlige språk overtar. For å oppleve bildets uskrevne "budskap" bør en tie og se.

Livet er fullt av opplevelser og tegn som ikke slipper meg før jeg har svart med et bilde. Og det ene bildet har spiren til et annet i seg. En valmue som er sprunget ut i løpet av en natt sier meg mer enn de "store begivenheter". Eller en udefinerbar natthimmel over storbyen som har tatt farve av alt det liv den vokter over og er vitne til, og landsbyer som stiger opp som skulpturer i landskapet men viskes nesten bort i lyset, dette er gløtt av evighet som setter bilder igang.

Jeg vet det eksisterer en kjerne som jeg arbeider meg innover mot. Og lyset hjelper meg i dette elimineringsarbeid. Men jeg vet også at jeg aldri vil nå helt inn. Bildet er resultatet av denne søken,
- til det navnløse som bare bildet selv kan vitne om.
- Det er derfor jeg maler.

Bjarne Røtterud